Miljø

Best På Skog tar miljø på alvor. Vi har en moderne maskinpark som gjør at utslipp i form av avgasser og andre utslipp er minimale. Norsk PEFC skogstandard er utgangspunktet for all hogst vi gjennomfører. Det er viktig med et godt samarbeid mellom skogeier, skogbruksleder og entreprenør for å gjennomføre en mest mulig skånsom hogst.

Nedenfor er noen av de viktigste kravene gjengitt. For hele Norsk PEFC Skogstandard, se www.pefcnorge.org

Kantsone

Mot innmark er det ikke lenger et krav med kantsone. Kantsonen kan stedvis åpnes av hensyn til friluftsliv, kulturlandskap og trafikksikkerhet.

Hogst

Bruk hogstformer og foryngelsesmetoder, som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, friluftslivets interesser, biologisk mangfold og andre miljøverdier. På hogstfelt vil det ofte være mindre trær og det skal legges vekt på å spare slike trær. Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper. Ved planlegging av hogst, skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres. Foryngelse skal skje så snart som mulig og senest innen 3 år.

Foryngelse etter hogst

Grandominert skog forynges normalt med flatehogst (alle trær unntatt livsløpstrær og kantsoner hogges) med påfølgende planting. Furuskog skal normalt forynges ved   hjelp av frøtrestillingshogst (der 3-15 frøtrær settes igjen) eller andre hogstformer, som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. I edellauvskog bør det brukes lukket hogstform, som innebærer at minst 15 trær per dekar settes igjen.

Døde trær

Stående døde lauvtrær, grov død furu, naturlige høgstubber (trær som er knekt og det står igjen en høy stubbe) av alle treslag og liggende døde trær eldre enn 5 år, skal som regel spares ved hogst.

Gjensetting av livsløpstrær

(trær som settes igjen og forblir i skogen til de er nedbrutt).

Ved foryngelseshogst (flatehogst, frøtrestillingshogst og slutthogst av skjermstillinger), skal det settes igjen minst 10 stormsterke trær per hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper.

Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne. Det er viktig med kartfesting og dokumentasjon der det er fare for at de skal bli felt under hogst.

  • Både dominerende treslag og sjeldne/uvanlige treslag skal være
  • Trær med stor visuell verdi prioriteres sammen med trær med reirfunksjon/hakkespetthull, gamle grove ospetrær, gamle styva/lauva lauvtrær, edellauvtrær og treslag, som er uvanlige i området.
  • Stående død gran kan inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær. Der livsløpstrær er satt igjen i gruppe, kan trær ned mot 20 cm brysthøyde telle
  • Der det er fare for stormfelling, kan høgstubber over 3 m av gran og osp gjelde som livsløpstrær.
  • Undertrykte grantrær med en diameter ned til 20 cm kan brukes.

Kantsoner langs vann og vassdrag

Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring.

  • Bredere enn 2 m er det viktig å skape stabile flersjiktete
  • Smalere enn 2 m skal buskvegetasjon og mindre trær sikre et vegetasjonsbelte langs
  • Bredden tilpasses forholdene på stedet og kan varieres.
  • Utgangspunkt er 10-15 m, men kan justeres for bredere kantsone av edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog (25-30 m) og sumpskog mot
  • Smalere kantsone ved tørr vegetasjon og tørt terreng mot vassdraget, ensjikta furuskog og tett sjikta lauvskog mot vassdraget
  • Lauvtrær skal prioriteres i Ensjikta, ustabil og eldre grandominert skog kan hogges (dersom fare for at trærne skal blåse ned) for å etablere en stabil og sjiktet kantsone. Eventuelle lauvtrær/mindre trær spares. Slik hogst skal dokumenteres.

Myr og sumpskog

Lukkede hogster bør brukes (minst 15 trær per dekar settes igjen). Det er viktig å ivareta de økologiske funksjonene der buskvegetasjonen er særlig viktig. Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Kantsone kreves mot myrer over 2 dekar.

Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone langs myrer med en stedegen treslagssammensetning. Med utgangspunkt i en kantsonebredde på 10-15 m, bør man justere for følgende:

  • Bredere for edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog (25-30 meter).
  • Smalere for bratt terreng mot myr, tørr vegetasjon og tørt terreng mot myr, ensjikta furuskog og tett sjikta lauvskog mot
  • Svært smal for ensjikta granskog og mindre myrer – ned mot 5

Nøkkelbiotoper

(også kalt miljøregistreringer)

Sjekk alltid kart og skogbruksplan i forkant slik at du vet hvilke hensyn som må tas. Kontakt alltid skogbruksleder før hogst!

Biologisk viktige områder (BVO)

Omfatter rovfuglreir, tiurleiker, kulturminner, fredede arealer, naturtyper, rødlistearter o.l. Sjekk alltid kart og baser så tett opptil hogst som mulig. Slik sikrer du deg oppdatert informasjon. Kontakt alltid skogbruksleder før hogst!

Sporskader

Unngå terrengskader som er skjemmende, som vanskeliggjør ferdsel og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. Kjørespor, som fører til erosjon ut i elva/bekken, bør unngås. Dette gjelder også terrengtransport i nøkkelbiotoper hvis dette skader de biologiske verdiene.

Hjulspor skal utbedres så snart som mulig og senest innen 9 måneder etter drift.

Avfall og forurensning

Skogeier har ansvar for innsamling og håndtering. Drivstoff lagres minimum 50 m fra nærmeste drikkevannsforekomst på godkjente og låsbare tanker.

Kulturminner

Terrengkjøring og markberedning krever 5 meter buffer.